Derfor trenger menn kvinner

Vi har alle behov for en trygg havn livet igjennom...

En av mine stadig tilbakevendende fantasier pleide å være at jeg satt på en fortauskafé i Paris. Jeg ville skrive med min penn (la plume de ma tante) i en notisbok (un cahier) mens jeg røykte en Gauloisc. Jeg satt ikke og skrev om faget mitt, økonomi. Jeg skrev en roman, eller kanskje dikt, eller til og med en filosofisk avhandling, Men rett som det var, ville jeg løfte blikket for i se på de unge pikene (les filles) idet de gikk forbi.

Denne fantasien har jeg ikke lenger. Imidlertid sitter jeg fra tid til annen og spiser utendørs på en restaurant i gaten som fører opp til Kennedy Center. Jeg prøver ikke å skrive der. I stedet studerer jeg de forbipasserende. Det er ikke de unge pikene som opptar meg. Jeg iakttar ektepar, og jeg ser spesielt på kvinnene. De er ikke noe glamorøse. Ingen Marilyn Monroer. Noen er pene, men mange ville man karakterisere som ordinære. Ettersom de er på vei til Kennedy Center for å overvære et teaterstykke, en opera eller en konsert, må man anta at de kulturelt sett ligger over gjennomsnittet. I andre henseender er de - som de fleste mennesker - helt alminnelige. Men for den mannen som holder henne i armen eller hånden, er hun ikke «alminnelig». Hun er hele verden for ham. I skapelsesberetningen står det: «Da sa Herren Gud: ”Det er ikke godt for mannen i være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.” Og så, står det, ”bygde han en kvinne”.
Det står ikke at han skapte en vakker eller en vittig kvinne, eller en kvinne som det i det hele tatt skulle være noe spesielt med. Han skapte rett og slett kvinnen.

Hvorfor er denne kvinnen så verdifull for mannen? Tre ting:
For det første er hun en varm kropp i sengen. Jeg hentyder ikke til seksuell aktivitet. Den er viktig. Men jeg tenker på noe som om mulig er enda mer primitivt: menneskelig kontakt. Et spedbarn som gråter i vuggen sin, ønsker ikke samtale eller en gullring. Det vil holdes rundt og klappes. Voksne har også behov for denne fysiske kontakten. Vi trenger å krype inn til hverandre for å få varme og trøst i en udeltagende eller kald verden. Den alminnelige kvinne og den alminnelige mann gjør dette for hverandre.
Men samtale er også viktig. Disse parene har kanskje snakket sammen i 30 år eller mer. Man skulle tro de ikke hadde mer i snakke om Men de kan likevel snakke sammen på måter de ikke kan snakke på til noen andre. Han kan fortelle henne om noe godt han har utrettet, uten frykt for at hun skal tenke at han skryter. Han kan regne med hennes interesse og forståelse.

Hovedformålet med den slags samtale er ikke å bringe videre informasjon. Dens formål er simpelthen i si: ”Jeg er her, og jeg vet at du er her...”
For det tredje oppfyller kvinnen en manns behov for at noen har bruk for ham. Hvis ingen har bruk for deg, hvilken nytte er du til da? Andre mennesker - kolleger, elever, lesere - sier kanskje at de har bruk for deg. Men i et slikt forhold kan du erstattes for en viss pris. For denne kvinnen er du absolutt uerstattelig. Det gir mannen selvtillit til å møte verden hver dag. Derfor betyr denne ordinære kvinnen - en blant millioner av andre - så mye for denne mannen.

Og selv om jeg har skrevet disse synspunktene fra en manns side, tror jeg ikke at følelsen er ensidig. Tvert imot er jeg sikker på at den virker begge veier. Nå kan jeg høre at du sier: ”Hvordan kan du vite alt dette? Du er bare en økonom, en utøver av en tørr vitenskap. Du er ikke Klara Klok.”
Det er sant. Men min kone og jeg har spasert oppover den gaten til Kennedy Center mange ganger...

Ukjent....